søndag 22. september 2013

Tyttebær til besvær..

Ikke alt går som planlagt..


Tankene går tilbake til våre forfedre i steinalderen.. mor sanket sopp, urter og bær,  far kom stolt hjem med et kadaver klar til slakt og lykken var fullkommen. Mulighetene var begrenset og mat på "bordet" reddet dagen. Not so, no more...
Jeg innrømmer at skal det handles urter, krydder, kraft og alle ting som på noen som helst måte kan misforstås gjør jeg deg selv. Meny er et langt større jakttereng enn steinalderrmannen min  håndterer..sorry elskling:-)
Men noen ganger skriver jeg handlelister, jeg skriver hierfoglyfler jeg selv kan ha problemer med å tolke, så også her er han unnskyld.
I dag skulle vi ha skikkelig høst/søndagsmidag. Finnbiff med hjemmelaget mandelpotetmos og jeg ville gjerne ha tyttebær... ja, jeg skrev tyttebær... min kjære kom hjem med et liters spann...Eller var det rørt tyttebær du skulle ha?? JA!
Nok?



 Vel, så vanskelig er det ikke å røre sammen tyttebær og sukker. Og dette VAR min feil. Men en en liter? Barndommens minner om Trollkrem  begynte å rotere i hodet mitt. Ett eller annet om tyttebær, eggevhite, sukker og vaniljesukker. Så jeg satte igang, (mulig jeg nå må male om kjøkkenet) og det ble en nydelig tyttebærsuppe...Hmmm. Hadde kanskje vært en idé å finne en oppskrift først, men etterpåklokskapen er som kjent den ene sanne vitenskap. Så da pisket jeg kremfløte ( DET har min kjære skjønt, han kjøper aldri matfløte elller margarin.)  Rørte forsiktig inn i tyttebær suppen i kremen og ble det hele ble nydelig, kremaktig, syrlig dessert.






Men vet dere hva? Jeg er den eneste i familien som liker tyttebær:-)

Søndagshilsen fra Skrulla

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar