(St)akkar!
Nei, det er ikke alltid det går så bra. Jeg vil jo helst servere gjestene mine mat jeg er fornøyd med, men er man i godt selskap og har vin i glassene kan kvelden bli ganske så hyggelig selv når ting går på trynet også.
Alså, her handler det om å gå på en aldri så liten smell. Jeg hadde hodet mitt innstilt på at jeg ville ha noe anderledes og spennende til en forrett. Hvordan jeg endte opp med fire slimete, blekkfylte kryp på kjøkkenbenken må fåglarna vite. Impulskjøp kalles det visst.
Jeg bestiller gjerne fersk blekksprut når jeg er sydover. Marinert med persille, hvitløk sitron og oje, eller de bittesmå, kokt i sitt eget blekk mmm...Jeg tenkte som så at noe må da jeg klare å få ut av disse vesnene også. Jeg kan marinere eller fritere dem tenkte jeg, tenkte ja,- her kommer smellen, jeg gjorde begge deler,- det gikk (selvfølgelig) ikke!
Jeg renset og skylte krapylene, kuttet dem i ringer og la den i en marinade av olje, sitron, chili, persille og hvitløk. Når gjestene kom rørte jeg sammen en ganske tykk friyrrøre og varmen oljen. Vendte ringene i røra og så langt så det hele greit ut. Oppi gryta...blæ! Røre og akkar skilte lag før jeg fikk sagt kake og alt ble en eneste stor frådende, sprutende blanding med klumper av røre og akkar!! Jeg var på nippen til å sende min kjære datter ut etter en salmalaks, men jeg tok meg heller litt mere vin, satte kjelen laaangt vekk og fant fram stekepanna. Tørket røra av de resterende bitene, freste dem i panna og hev de over litt bladgrønt (med hvitløks dressing og hot chilli saus smaker jo det meste ok, spesiellt det som smaker ingenting).
De slimete slaskene tok første stikk og skal foreløpig få ligge i fred for meg i fiskedisken, men bare til jeg klekker ut en plan som skremmer blekket av dem...
Nei, det er ikke alltid det går så bra. Jeg vil jo helst servere gjestene mine mat jeg er fornøyd med, men er man i godt selskap og har vin i glassene kan kvelden bli ganske så hyggelig selv når ting går på trynet også.
Alså, her handler det om å gå på en aldri så liten smell. Jeg hadde hodet mitt innstilt på at jeg ville ha noe anderledes og spennende til en forrett. Hvordan jeg endte opp med fire slimete, blekkfylte kryp på kjøkkenbenken må fåglarna vite. Impulskjøp kalles det visst.
 |
| Skjønner ikke hva jeg tenkte på... |
Jeg bestiller gjerne fersk blekksprut når jeg er sydover. Marinert med persille, hvitløk sitron og oje, eller de bittesmå, kokt i sitt eget blekk mmm...Jeg tenkte som så at noe må da jeg klare å få ut av disse vesnene også. Jeg kan marinere eller fritere dem tenkte jeg, tenkte ja,- her kommer smellen, jeg gjorde begge deler,- det gikk (selvfølgelig) ikke!
Jeg renset og skylte krapylene, kuttet dem i ringer og la den i en marinade av olje, sitron, chili, persille og hvitløk. Når gjestene kom rørte jeg sammen en ganske tykk friyrrøre og varmen oljen. Vendte ringene i røra og så langt så det hele greit ut. Oppi gryta...blæ! Røre og akkar skilte lag før jeg fikk sagt kake og alt ble en eneste stor frådende, sprutende blanding med klumper av røre og akkar!! Jeg var på nippen til å sende min kjære datter ut etter en salmalaks, men jeg tok meg heller litt mere vin, satte kjelen laaangt vekk og fant fram stekepanna. Tørket røra av de resterende bitene, freste dem i panna og hev de over litt bladgrønt (med hvitløks dressing og hot chilli saus smaker jo det meste ok, spesiellt det som smaker ingenting).
De slimete slaskene tok første stikk og skal foreløpig få ligge i fred for meg i fiskedisken, men bare til jeg klekker ut en plan som skremmer blekket av dem...
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar